Leders beretning

Desto mer gledelig er det da å se tilbake på et år der publikum omfavnet teatret og fylte salene med engasjement og entusiasme. Vi traff med et bredt, godt og relevant repertoar, og forestillingene våre samlet et stort og mangfoldig publikum på tvers av bakgrunn, alder og interesser. Spesielt mange fant veien til forestillingene Så som i himmelen, Juvikfolket og Knutsen & Ludvigsen – På tide å stå opp! 2023 ble også året for de kunstneriske seirene med blant annet Det åttende livet (til Brilka), Svingende skygger og Natten. Kaos. Stillheten.

Vi startet med en oppvåkning

Å starte året med Knutsen & Ludvigsen – På tide å stå opp! ble en suksess. Det trønderske publikummet lot seg lett vekke, og Knutsen & Ludvigsen ble den teaterbegivenheten vi hadde målsatt oss. Flere generasjoner gledet seg i fellesskap over dette overflødighetshornet av en forestilling. Ungene stod i setene, ropte og sang. Mitt sterkeste minne var kameratgjengen som for lengst hadde tippet pensjonsalderen. De kunne hver strofe i hver en sang, kommenterte ivrig underveis og da muligheten til å spille nesesekkepipe bød seg, nølte de ikke et sekund.

Det er mye tull og tøys, men de to frekke og frie karene setter også søkelys på viktige verdier som felleskap, inkludering og mot til å være annerledes. Den tilsynelatende naive humoren kan også være grenseoverskridende og kontroversiell. Det å tillate kunstnerisk frihet til å utforske politisk ukorrekte temaer på scenen er en måte å utfordre vår forståelse av hva som er akseptabelt, samtidig som det åpner for å tenke utenfor rammene.

Dype kunstneriske spor

I 2023 var det hundre år siden Olav Duun avsluttet seksbindsverket, Juvikfolket. Forestillingen var skuespiller Hildegunn Eggens avskjedsforestilling.

Hildegunn Eggen har i over 40 år vevd menneskebilder og historier og latt publikum flytte inn i de komplekse sjelene sammen med henne. Med Duuns tekst mellom hendene, levendegjør hun 28 karakterer, og vi ser hver indre og ytre fure hos disse menneskene - som om det var oss selv.

Med Juvikfolket på Gamle Scene takket vi av en stor kunstner som har vært viktig for å skape god kultur, holde listen for kvalitet høyt, og til å dyrke og utvikle Trøndelag Teater.

En annen skuespiller som har satt dype spor ved teatret, er Hallbjørn Rønning. I konsertforestilling Hello I´m Johnny Cash, er den personlige fortellingen om hvordan kunsten kan gi mennesket styrke i livets mørke perioder, like viktig som den musikalske og historiske innrammingen.

Hallbjørn jobbet som skuespiller i nærmere 53 år, de fleste av disse årene ved Trøndelag Teater. Han var en vital og aktiv skuespiller og målet om å gi publikum nye perspektiver var fremtredende, men, aldri belærende eller påtrengende. Heller ydmykt, og med glimt i øyet.

Det var med sorg vi mottok meldingen om at Hallbjørn Rønning døde påskeaften i 2023. Med hans bortgang mistet vi et klokt og varmt menneske, en venn, en kjær kollega og en stor kunstner. Sterkt tilbake står minnene om hans kunstneriske integritet og formidlingsevne. De kan best beskrives med hans egne ord: «Kunsten er ikke mulig å styre. Det er mange som ønsker å skaffe seg kontroll over kunsten, men kunsten er som vannet – den trenger seg frem gjennom små smutthull uansett. Selv demninger kan ikke stoppe kunstnerisk virksomhet.»

Talentbygging og samarbeid

Trøndelag Teater er opptatt av å samarbeide med aktører i det uavhengige scenekunstfeltet. Scenekunstkompaniet Kristinsdotter/Willyson er et godt eksempel. Eksotisk dans er en samproduksjon mellom Trøndelag Teater og Kristinsdottir/Willyson og det er den tredje forestillingen Hildur Kristinsdottir har regi på hos oss. Likheten mellom forestillingene er at de har et ungt publikum for øyet.

Denne gangen ble samarbeidet også et ledd i arbeidet med å utvikle talenter. Eksotisk dans er skrevet av en ung dramatiker, Anna Renolen, som var 17 år da hun skrev teksten. På scenen, til å spille hovedkarakteren, stod Emma Bustnes,19 år.

Kunst og kultur spiller en viktig rolle som pådriver for positiv samfunnsutvikling og til å styrke demokratiet. Et viktig ledd i arbeidet er å sikre alle en plass for deltakelse. Et mangfoldig og godt tilbud til barn og unge er derfor avgjørende for en bærekraftig samfunnsutvikling. Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskole føyer seg godt inn i satsningen på barn og unge. 30 barn og unge får undervisning i skuespillerkunst, lyd- og lysteknikk ved teatret. Skolen har et viktig inkluderingsaspekt gjennom å samle barn med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Og ganske sikkert er det at flere av disse unge menneskene er fremtidens teaterarbeidere.

I 2023 ble også arbeidet med teaterskolen utvidet til å omfatte seniorer med mangfoldsbakgrunn. Hver fredag fylles Teaterkjelleren med godt voksne teaterentusiaster. Det betyr mye for dem og det betyr mye for teatret.

Svingende skygger er et annet eksempel på hvordan grensene mellom det frie feltet og institusjonen er utvisket på Trøndelag Teater. Spesielt interessant er det å se hvordan publikum, kanskje spesielt yngre publikum, omfavner denne typen prosjekter. I Lisa Lies helhetlige verk kan publikum hengi seg til en annen logikk enn den de kjenner fra sitt eget liv. Det kan være et indre livs dramaturgi, drømmen eller barndommens dramaturgi. Det er befriende fremmed og skremmende kjent på samme tid.

Det tredje prosjektet som ble skapt på tvers av institusjonen og det frie feltet var Moral ifølge Medea. Vi inviterte Saila Hyttinen, den ene delen av kunstnerduoen i kompaniet Verk Produksjoner, til å regissere Moral ifølge Medea. Manus er skrevet av den svensk-iranske forfatteren og poeten Athena Farrokhzad. Farrokhzad har uttalt at hun vil undersøke hvordan man kan forstå Medea som mor, menneske og flyktning. Det ble en skjør og samtidig kraftfull og rå forestilling om et menneske som strever med å komme seg ut av sitt eget spor.

Internasjonale kunstnere

Trøndelag Teater er opptatt av å nå ut over landegrensene og samtidig bringe internasjonale kunstnere til Trondheim. Dette gjør vi blant annet i samarbeid med internasjonale kunstnere som tysk-iranske Mina Salehpour og hennes kunstneriske lag. De skapte Det åttende livet (til Brilka) basert på en roman av tysk-georgiske Nino Haratschwili. Det er en krigshistorie fortalt fra kvinners perspektiv og forestillingen fikk forsterket relevans etter tragedien på Gaza brøt ut.

Det å bringe nye, gjerne internasjonale kunstnere til teatret, gir et kunstnerisk løft. Det bidrar også til å utfordre og utvide vår forståelse av kunstens betydning for samfunnet. Kunstnere med erfaring fra andre politiske styresett og samfunnsnormer kan være en påminnelse om betydningen av kunstens frihet, og en påminnelse om hvorfor kunst er en viktig bestanddel av ethvert samfunn.

Ikke bare ble Det åttende livet (til Brilka) en forestilling vi med stolthet kunne vise frem, den ble også en forestilling publikum lot seg bevege av.

Relevans og risiko i den kunstneriske planleggingen

Det er alltid knyttet risiko til det å skape teater og det er naturligvis større risiko knyttet til enkelte prosjekter enn andre. Vil vi få til det vi ser for oss – det som er visjonen? Vil publikum ta i mot det vi skaper? Er vi i bevegelse, og kan vi bevege andre?

At noen anerkjenner denne risikoen betyr mye, som når anmelder Audhild Øye i Avisa Sør-Trøndelag skriver følgende om Det åttende livet (til Brilka):

«Å ta sjansen på å skape ei teaterforestilling av denne georgiske historia, er et vågestykke det står respekt av, i ei tid da kampen om publikum er sterkere enn noen gang. I slike tider kan ethvert teater falle for fristelsen å by på kjente klassikere og publikumsfavoritter som går rett hjem hos publikum.»

Natten. Kaos. Stillheten. var også et arbeid det lå en viss risiko i. Forestillingen består av dramatikeren Lars Noréns trilogi «Natten er dagens mor», «Kaos er nabo til Gud» og «Stillheten». Norén er ikke nødvendigvis dramatikeren det trønderske publikummet har tettest kjennskap til. Desto viktigere å presentere den markante, nordiske forfatterens arbeid for publikum i Midt-Norge.

Verdenspremieren ble en kunstnerisk suksess og også her ble prosjektets djervhet trukket frem, blant annet av Svante Aulis Löwenborg for Norsk Shakespeartidskrift:

«Det er dristigt av teaterledingen att ge plats på stora scenen till detta projekt som hade kunnat spelas på en av de mindre, intimare.»

Trøndelag Teater har spilt Norén tidligere, men dette arbeidet omfavner kunstneren og mennesket Lars Noréns historie. Det gir arbeidet mange lag og ett av disse handler om hvordan minnene former forståelsen av oss selv. Minnene er redskap for karakterene i Norens stykker – de konfronterer sin fortid, de baler med egen identitet og prøver fortvilet å navigere i sine egne og andres følelsesmessige landskap. Minnet er en kontinuerlig rekonstruksjon og tilpasning til øyeblikket. Slik stiller forestillingen spørsmål ved vår virkelighetsforståelse.

Da teateråret skulle oppsummeres i de riksdekkende mediene trakk både Klassekampen, Norsk Shakespeartidsskrift og Dagsavisens anmeldere frem Natten. Kaos. Stillheten. som en av de beste forestillingene i 2023.

Å treffe tidsånden

Betydningen av fellesskap og påminnelse om vårt medmenneskelige ansvar, står sterkt som tematikk i Så som i himmelen. Det lille samfunnet i forestillingen kan overføres til hvor som helst, enten det er en bydel i en verdensmetropol eller en liten bygd i Norge. Da vi gikk inn i arbeidet var det viktig å bryte med den stereotype forståelsen av et lite samfunn og løfte det til en moderne og mer relevant utgave. Dette for å gjøre tematikken gjenkjennbar heller enn fremmed. At over 30 000 publikummere hadde sett forestillingen ved utgangen av 2023 bekreftet at vi hadde truffet en nerve. Det er som om forestillingen dekket et umettelig behov for å bli minnet om hva samhold og medmenneskelighet betyr. Noen ganger treffer man på alle parametere og Så som i himmelen er et eksempel på dette, men den ville på langt nær vært en slik suksess hadde den ikke vært gjennomsyret av kvalitet i alle ledd.

Vi traff også tidsånden med Johannes Holmen Dahls stilsikre tolkning av Molières komedie Misantropen. Et særlig opplagt ensemble utforsket temaer som hykleri og makt, og hvor farlig det kan være når maktpersoner lyver. Ikke et ukjent tema i vår samtid. Vi trodde nok at den verdenskjente komedien med alvorlige undertoner skulle treffe et større publikum enn den gjorde.

Menneskelige verdier og en forvalter av ytringsfriheten

Vår stolthet ligger i vår evne til å være en plattform for meningsfulle samtaler og kunstnerisk utforskning.

Teatret spiller en viktig rolle i å sikre at ulike stemmer og perspektiver blir hørt og utforsket, uavhengig av politisk eller sosial kontekst. Derfor er den årlige «Gleditschkonferansen» et viktig bidrag i den offentlige samtalen. Trøndelag Teater markerer seg tydelig som en forsvarer av menneskelige verdier og forvalter av ytringsfriheten, både gjennom forestillingene våre og i kraft av arrangementer som denne konferansen.

I 2023 var temaet Kunst i krig og konflikt og konferansens hensikt var å belyse og diskutere hvilken posisjon og handlingsrom kunsten og institusjonene har i tider med polarisering og konflikt. Innholdet fikk forsterket relevans i en samtid preget av krig, fremmedfrykt og dehumanisering. At konferansen ble arrangert 7. oktober, samme dag som Hamas angrep Israel, forsterket ubehaget og beklageligvis også konferansens aktualitet. En av paneldeltakerne var Sidsel Wold, ansatt i NRKs nyhetsdivisjon og tidligere korrespondent i Midtøsten. Hun kunne med sin dype kunnskap om regionen gi oss et godt innblikk i krisen som var i ferd med å utvikle seg.

Kunsten å senke terskelen

Teatergata er Trøndelag Teaters ferskeste arena. Foajeen ble bygget om i 2019, men i 2023 fikk vi den tekniske riggen på plass og etablerte et programråd. Noen opplever teater som utilgjengelig. Ved å tilby andre teaterrelaterte arrangementer ønsker vi å senke publikums terskel for å oppsøke teatret. Samtidig gir denne arenaen oss mulighet til mer spontan programmering og dermed mulighet til å presentere prosjekter i tråd med hendelser i samtiden. Gjennom sekundærarrangementer i Teatergata senker vi terskelen for å oppsøke teatret og dermed når vi andre publikummere enn vi gjør med vårt ordinære tilbud. I 2023 har vi presentert et bredspektret program med samtaler, debatter, konserter og markeringer. Spesielt betydningsfull ble dragbingoen der ordførerkandidatene i Trondheim gikk «gjennom maskeavdelingens dragportal» og kom ut på̊ den andre siden som lipsynkdronninger – og konger.» Den ble omtalt på lederplass i Adresseavisen som «Valgkampens vakreste øyeblikk». Det ble også valgkampens viktigste øyeblikk. Trondheims nåværende ordfører var naturlig nok med, men mottok i ettertid negative tilbakemeldinger for å ha ikledd seg kvinneklær.

Det er en sterk påminnelse om at kampen for skeives rett til et liv uten hat og diskriminering fortsatt må kjempes. Heldig er Trondheim som har en ordfører som aner hva det betyr.

Musikalsk forsterkning

Trøndelag Teater er kjent for sin lange og gode musikkteatertradisjon og for å ha et særegent musikalsk ensemble. Denne kvaliteten skal vi fortsette å forvalte godt, og i 2023 ansatte vi Åsmund Flaten som fast musikalsk leder. Hans 25-årige erfaring som frilanser ved Trøndelag Teater gjør ham til en verdifull tilvekst til vårt kunstneriske lag, og allerede ved inngangen til julen 2023 kunne vi tilby Trøndelag Teaters julekonsert på Gamle Scene.

Trøndelag Teater i bevegelse

Å være i bevegelse betegner all vår virksomhet. Vi vil skape større bredde og åpne huset vårt for alle, både på, bak scenen, og blant publikum. Vi ønsker å utvikle oss i tråd med kunsten og i tråd med samfunnet. Denne relasjonen vil vi bygge videre på i våre forestillingsarbeider. Vi tror at vi ved å utfordre teaterrommet og den tradisjonelle forståelsen av dette, kan få publikum og teatret til å møtes på en ny måte. Det vil forhåpentligvis vekke interessen hos publikummere som til vanlig ikke oppsøker teater.

Spesialiserte og engasjerte medarbeidere

Trøndelag Teater er i bevegelse takket være et helhetlig og kompetent teaterhus der den faglige ærgjerrigheten står sterkt. Streben etter kunstnerisk kvalitet er en gjennomgående drivkraft hos medarbeiderne ved Trøndelag Teater. Vår styrke ligger i den enkeltes spesialiserte kompetanse og engasjement for teaterkunsten. Her er også en enestående vilje til å skape teater. Å ha en vilje til å skape teater er å ha en vilje til å samarbeide, en vilje til samhold og en vilje til å spille hverandre gode. I Trøndelag Teaters skuespillerensemble utvikles det individuelle kunstnerskapet parallelt med det kollektive kunstnerskapet. Raushet, ulikhet og kompetanse medvirker til et solid, lekent og dynamisk ensemble og teaterhus.

Med tro på teatrets kraft

Som en oppsummering av teateråret 2023 skrev Scenekunst.no sin redaktør, Julie Rongved Amundsen, om hvilke konsekvenser ABE-reformen og pandemien har hatt for norsk teater. Teateråret 2023 har gjort henne bekymret:

«Til tross for at det har vært massevis av gode produksjoner i en stor bredde av sjangre /.../ har den overordnede tendensen vært mindre å skryte av. Dårligere økonomi fører ikke bare med seg organisatoriske problemer, men påvirker i stor grad den kunstneriske kvaliteten og mulighetene for nybrottsarbeid. Kort sagt handler spørsmålet om finansiering også om hva vi kollektivt ønsker at scenekunsten skal være.»

Dette kjenner vi oss igjen i, og det er paradoksalt at Trøndelag Teater, på tross av suksessåret 2023, må skalere ned den kunstneriske produksjonen i 2024. Det er krevende tider og betydningen av samfunnsrollen vår forsterkes stadig. Likevel er det vanskelig å etablere/vekke denne forståelsen hos myndighetene. For å lykkes med våre mål er vi avhengig av å styrke og gjenoppbygge våre økonomiske rammer.

Amundsen skriver videre:

«Jeg gleder meg til å gå på teater i 2024. Mange av produksjonene vil overraske meg, og det er mye jeg er spent på. Flere av regionteatrene, som for eksempel Trøndelag Teater /.../ ser også ut til å gå mot strømmen i denne utviklingen, kanskje fordi de fremdeles har mulighet. /.../men med utviklingen tatt i betraktning kan vi ikke lenger ta kvalitet og nysgjerrighet for gitt. /.../».

Dette er fokuset vårt i tiden fremover. Tross i både publikum og økonomiens uforutsigbarhet skal Trøndelag Teater være modig i den kunstneriske planleggingen. Det er en tid der publikum er uforutsigbare, og kanskje i større grad enn tidligere søker det kjente og trygge. Da er det viktig at vi ikke bare løper etter disse prosjektene, men ser hvordan vi gjennom et bredt og utforskende repertoar kan stimulere til at publikum blir nysgjerrige og oppsøker også de mindre kjente arbeidene. Det er i spennet mellom det kjente og det ukjente potensialet for endring ligger. Det er gjerne når vi kjenner oss igjen i det fremmede vi er i bevegelse. Her ligger teatrets styrke.

Vi gikk inn i året 2023 med en viss spenning. Vi går ut av det med en sterkere ryggrad, et klarere hode og et fortsatt bankende hjerte for teatret og teaterkunsten. Men, det viktigste av alt: Vi går ut av året med tro på teatrets kraft. Vi skal gjøre alt i vår makt for å holde den i bevegelse.